På frokostseminar i dag ble ny raport fremlagt. Raporten fra Frischsenteret i samarbeid med Unio og KLP viser at yrker med tett kontakt med pasienter og brukere har høyere sykefravær og større risiko for helserelaterte trygdeytelser enn andre yrker. I rapporten Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger inngår tannpleiere i gruppen yrker med høy relasjonell eksponering. Funnene gir et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå arbeidsbelastningene i tannpleieryrket – og peker på behovet for økt oppmerksomhet rundt psykososialt arbeidsmiljø og forebyggende tiltak.
Rapporten (oppsummert av ChatGBT) analyserer sammenhenger mellom relasjonelle krav i yrker og yrkeskarrierer, sykepenger og helserelaterte trygdeytelser. Den følger to fødselskull (1957 og 1972) over perioden 2004–2019 og grupperer alle yrker i tre kategorier:
- Dybdeyrker: emosjonelt krevende og tett bruker-/pasientkontakt
- Overflateyrker: hyppig, men mer overflatisk kontakt
- Restyrker: lite relasjonell eksponering
Tannpleiere er klassifisert som et Overflate-yrke.
Tannpleiere i rapporten – hovedfunn
1. Yrkesplassering og kjennetegn
- Tannpleiere inngår i Overflate-yrkene, sammen med bl.a. fysioterapeuter, radiografer og bibliotekarer.
- Yrket er sterkt kvinnedominerte (97 % kvinner).
- Relativt stabil yrkestilknytning, særlig i senere del av yrkeslivet.
2. Sykepengemottak – tannpleiere sammenliknet med andre
- Tannpleiere har høyere sykepengemottak enn rest-yrker, men lavere enn mange dybdeyrker.
- I 1972-kohorten (32–47 år):
- Om lag 11 sykepengedager ved 32 år
- Om lag 10–11 dager ved 47 år
- Forskjellene består også etter kontroll for kjønn, utdanning og inntekt, men er mindre enn for dybdeyrker.
Tolkning: Selv om tannpleiere ikke ligger høyest i sykefravær, har de et vedvarende høyere nivå enn yrker uten relasjonell belastning.
3. Helserelaterte trygdeytelser (AAP/uføretrygd)
- Andelen tannpleiere som mottar helserelaterte ytelser:
- Rundt 6–10 % ved 47 år
- Rundt 10 % ved 62 år
- Dette er:
- lavere enn mange andre overflateyrker (f.eks. salgs- og serviceyrker)
- høyere enn i rest-yrker
- Etter statistisk kontroll består en systematisk overrisiko sammenliknet med rest-yrker.
4. Sen fase i yrkeslivet (47–62 år)
- Tannpleiere har:
- Høy yrkesstabilitet (om lag 75 % i samme yrke ved 62 år)
- Relativt høyt sykefravær blant dem som fortsatt er i arbeid
- De som fortsetter å jobbe, kombinerer oftere arbeid og helseutfordringer, heller enn å forlate yrket tidlig.
5. Utvikling over tid
- Mens sykepengemottak og trygdebruk har gått ned i mange overflate- og rest-yrker over tid, har:
- nivåene blant relasjonelt krevende yrker generelt vært stabile
- Dette bidrar til at forskjellene mellom yrkesgrupper øker.
Hva betyr dette spesielt for tannpleieryrket?
Rapporten gir støtte til at:
- Tannpleiere jobber i et yrke med systematiske relasjonelle belastninger, selv om kontakten klassifiseres som «overflatisk».
- Disse belastningene:
- henger sammen med økt sykefravær
- bidrar til økt risiko for helserelaterte ytelser senere i yrkeslivet
- Forskjellene kan ikke forklares fullt ut av kjønn, utdanning eller inntekt.
For tannpleiere innebærer dette et tydelig argument for:
- sterkere fokus på psykososialt og relasjonelt arbeidsmiljø
- forebyggende tiltak, som:
- bedre organisering av pasientkontakt
- støtteordninger, kollegaveiledning og mestringstiltak
- kompetanse i håndtering av emosjonelle krav
Kort konklusjon
Selv om tannpleiere ikke er blant de mest belastede yrkene i rapporten, viser analysene at de:
- systematisk skiller seg fra yrker uten brukerrettet arbeid
- har vedvarende høyere sykefravær
- har økt sannsynlighet for helserelaterte ytelser over livsløpet
Dette styrker grunnlaget for å løfte relasjonelt arbeid som en sentral arbeidsmiljøutfordring også i tannpleieryrket.
