Regjeringen viderefører i sitt forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S 2025–2026) bevilgninger til tannhelseområdet, men Norsk Tannpleierforening (NTpF) advarer mot at endringer i folketrygdens stønadssystem kan føre til større ulikhet i oral helse.
Sårbare pasienter mister stønad
Regjeringen foreslår å avvikle stønadspunkt 14 i folketrygden – ordningen som i dag gir refusjon til pasienter med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette gjelder blant annet personer med alvorlig psykisk sykdom, rusproblematikk og betydelig funksjonssvikt.
– Dette rammer noen av de mest sårbare pasientene i samfunnet, sier Ann-Elin Instebø, leder i Norsk Tannpleierforening. – Forslaget vil øke sosial ulikhet i oral helse, og skyve både pasientene og kostnadene over på fylkeskommunene uten at de får økte midler til å håndtere det.
Ingen ny satsing på forebygging eller tannpleierkompetanse
I budsjettforslaget økes kapittel 770 Tannhelsetjenester kun med prisjusteringer og tekniske endringer. Det inneholder ingen nye tiltak for å styrke tannpleierkompetanse, rekruttering eller forebyggende tjenester.
– Det er et paradoks at regjeringen samtidig understreker viktigheten av folkehelse og sosial utjevning, men ikke setter av midler til de profesjonene som faktisk driver det forebyggende arbeidet, sier Instebø. – Tannpleiere er helt sentrale i lavterskeltilbud, helsefremmende arbeid og oppgavedeling i den offentlige tannhelsetjenesten.
Usikker kapasitet i offentlig tannhelsetjeneste
Rettigheten til tannhelsehjelp for unge mellom 25 og 28 år er lovfestet fra juli 25. Dette mener NTpF er bra, men uten øremerkede midler til økt bemanning skaper det usikkerhet for fylkeskommunene, som allerede melder om press på ressursene. Ventetidene har økt betraktelig, og kapasitet til å ivareta denne og andre prioriterte grupper er redusert, noe som går ut over pasientene.
Stabilitet for drift og utdanning
På den positive siden videreføres bevilgninger som sikrer forutsigbarhet for fylkeskommunal drift, kompetansesentre og TOO-tilbudet. Det videreføres også midler til Universitetet i Innlandet
(INN) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å utdanne og videreutdanne tannpleiere:
· Innlandet fylkeskommune mottar 6,5 mill. kroner i 2026 (opp fra 6,3 mill. i 2025) for å administrere praksisplasser for tannpleierstudenter ved Universitet i Innlandet, studiested Elverum.
· USN får 4 mill. kroner i 2026 (opp fra 3,9 mill. i 2025) til videreutdanning og master i tannpleie, som kan bygges på til master i helsefremmende arbeid.
– Det er positivt at regjeringen anerkjenner behovet for utdanning, videreutdanning og forskning blant tannpleiere, men midlene må styrkes dersom vi skal dekke fremtidens behov, understreker Instebø.
NTpF: Vi trenger et løft for forebygging og likeverd
Norsk Tannpleierforening ber Stortinget om å:
- Beholde stønadspunkt 14, eller erstatte det med tydelige kriterier for sårbare grupper og kompensasjon til fylkeskommunene.
- Styrke kap. 770 med øremerkede midler til forebyggende og lavterskeltilbud ledet av tannpleiere.
- Kompensere fylkeskommunene med øremerkede midler for økte oppgaver knyttet til 25–28-års-rettigheten.
- Øke satsingen på utdanning, videreutdanning og rekruttering av tannpleiere.
Uten et tydelig tannhelseløft mister vi muligheten til å forebygge framfor å reparere. Tannpleierne står klare til å bidra – men vi må ha politisk vilje og økonomiske rammer til å gjøre det.
