Kunstig intelligens: Etterlyser opplæring, retningslinjer og styring

Unios medlemmer oppgir at de selv må lære seg KI-verktøy og finne ut hvordan kunstig intelligens kan brukes i arbeidsoppgaver. De etterlyser kompetanseheving, klarere retningslinjer og styring. Dette kommer fram i en fersk rapport utført at NIFU på vegne av Unio. 

–  Rapporten viser at kunstig intelligens fortsatt er på utprøvingsstadiet, og det er ingen systematisk opplæring i eller bruk av KI, sier fagsjef for utdanning, kompetanse og forskning, Eli-Karin Flagtvedt, i Unio.

Rapporten, Kunstig intelligens i arbeidslivet – en undersøkelse av yrkesgrupper tilknyttet Unio, er en kunnskapsoppsummering av relevant forskning på området. I tillegg har NIFU intervjuet tillitsvalgte og medlemmer i Bibliotekarforbundet, Forskerforbundet, Norsk Radiografforbund, Norsk Sykepleierforbund, Politiets fellesforbund og Utdanningsforbundet.

Selv om Unios grupper oppgir at KI i liten grad benyttes i arbeidshverdagen, er det ingen tvil om at lærere og undervisere i universitets- og høyskolesektoren møter elever og studenter som i stor grad benytter KI.

– Innføringen av ChatGPT har i særlig grad påvirket deres vurderingsarbeid og hva de skal legge vekt på i undervisningen, sier Flagtvedt.

Ansatte i helse- og sikkerhetstjenester har ikke de samme utfordringene.

– De er opptatt av at KI-systemene som brukes, er tilpasset formålet, er godt utprøvde og at de har tydelige retningslinjer.

Store forventninger og fare for innsparing

ELi-Karin Flagtvedt, Unio

Både kunnskapsoppsummeringen og intervjuene tyder på at bruken foreløpig er begrenset, men at det likevel er forventninger til KI når det gjelder å endre måten vi jobber på.

– Arbeidsflyt, produktivitet, mer målrettet og presis pasientbehandling og stimulering til forskning og innovasjon er noe av det rapporten peker på, forklarer Flagtvedt.

I helsefagene er det store forventninger om effektivisering ved bruk av KI.

– Blant radiografene er det stor optimisme knyttet til bruk av KI i fremtiden, når det gjelder bedre tjenester og kortere ventetid for pasientene. Effektivisering blir også fremhevet av forskere og bibliotekarer, mens informanter fra politiet peker på muligheter for å analysere store data og sette opp turnus, sier Flagtvedt.

Samtidig kommer det frem mulige negative konsekvenser av effektivisering.

– Flere uttrykker bekymring for at KI-løsninger kan brukes som argument for å spare inn på budsjetter, understreker Flagtvedt.

Bekymret for personvern og falske fakta

I motsetning til hva forskningslitteraturen peker på, tyder ikke studien på at Unios medlemmer er bekymret for å miste jobben som følge av KI.

– Frykt for person- og sensitive data på avveie, risiko for systematiske skjevheter, diskriminering og falske fakta kommer høyt på bekymringslisten blant Unios grupper. For noen er denne skepsisen tilstrekkelig til at KI ikke tas i bruk.

Mangelfull kompetanseheving

Forskningslitteraturen fremhever behovet for tilstrekkelig og kontinuerlig kompetanseheving når nye KI-verktøy innføres.

– I følge rapporten må en vellykket implementering og integrering av KI på arbeidsplassen ta tid, og både arbeidstakere og teknologien må endre seg sakte og parallelt. Kommunikasjon rundt innføring av KI-verktøy bør derfor være en prioritert aktivitet for både ledelse og ansatte, sier Flagtvedt.

Svarene fra Unios informanter bekrefter dette.

– Flere uttrykker at de savner tydelige avklaringer på hvilke KI-verktøy som er nødvendige og nyttige å mestre. Mer systematisk og tilpasset kompetanseheving fra arbeidsgiver, i tillegg til tid og ressurser til kompetanseheving, blir etterlyst av flere.

Svarene i rapporten tyder på manglende oversikt over kompetansebehov, og mangel på relevante tilbud.

– I tillegg til mangelfull kompetanseheving i bruk av KI-verktøy, etterlyser flere kompetanseheving i forståelse av KI-systemet, hva det kan brukes til og hvilke risikoer det er ved bruk av dem. Dette er knyttet til behovet for å bruke KI på en forsvarlig måte, sier Flagtvedt.

Unios informanter uttrykker dessuten frustrasjon over «prøve- og feile»-tilnærmingen til KI, og etterlyser mer styring og fagspesifikke retningslinjer og rutiner for bruk av KI.

Manglende medbestemmelse

Informantene i Unio-forbundene ble spurt om i hvilken grad de opplever medbestemmelse ved innkjøp og innføring av KI-verktøy, og i utforming av retningslinjer.

– Svarene er tydelige på at graden av medbestemmelse er liten. Dette henger tett sammen med at det i liten grad er innført KI-verktøy på arbeidsplassene, men også der KI er tatt i bruk, tyder svarene på det samme, sier Eli-Karin Flagtvedt.

Anbefalinger for videre politikkutforming

Basert på rapporten anbefaler NIFUs forskere:

  • Å etablere tydelige retningslinjer for KI på arbeidsplassen
  • Å avklare forventninger til bruk av KI
  • Anvende pålitelige KI-systemer
  • Bruke KI på en forsvarlig måte
  • Gjennomføre systematiske kompetansehevingstiltak
  • Avklare effektiviseringsgevinster
  • Avklare ansvarsfordelingen
  • Sørge for prosessorientert medvirkning
  • Informere og samarbeide med eksterne aktører

NIFU gjennomførte til sammen 19 intervjuer med 45 informanter fra Bibliotekarforbundet, Forskerforbundet, Norsk Radiografforbund, Norsk Sykepleierforbund, Politiets fellesforbund og Utdanningsforbundet.

Andre innlegg