Helsedirektoratet har videreformidlet svar på henvendelse/spørsmål fra lege ang oppfølging av pasienter med kreft.
Henvendelsen:
I den forbindelse så har jeg noen spm til regelverket da f.eks. Leukemipasientene nå overlever og overlever lenge. De møter da voksenlivet med betydelige utviklingsforstyrrelser på tennene sine knyttet direkte til kreftbehandlingen de mottok som barn.
Mitt spm er derfor om det ikke er mest korrekt å benytte innslagspunkt 3 på disse barna som blir voksne? Utviklingsforstyrrelsene er generelle og kan innebære alt fra korte røtter, pipetterøtter (som vil bli korte hvis man f.eks flytter dem kj.ort), morfologiske avvik, hypomineralisering, hypoplasi, agenesier og basale avvik mellom kjever. Noen har også vedvarende munntørrhet, kariesproblematikk fra behandlingsårene eller som konsekvens av behandlingen. GvHD. Økt risiko for munnhulecancer osv . Alt dette kan man jo hver for seg kanskje dytte inn i andre punkter (f.eks 7 og 8), men det bør ses på som seneffekt av kreftbehandling. Og pasienten burde i mine øyne følges opp med trygdestønad etter punkt 5.6-3, men vil dere anse dette som korrekt. De generelle kreftformene er jo her def ikke hode-hals-kreft, men vil jo også ramme hode og hals + hele kroppen behandles.
Årsak til spm er at vi akkurat fikk henvist et barn som er overlever etter leukemi som 2-åring. Har fått kjemo, stamcellestøtte og helkroppsbestråling (altså tyder det i tillegg på komplisert forløp med flere behandlingsrunder, da dette avviker fra primærbehandling av sykdommen i Norge). Vi ser på OPG omfattende utviklingsforstyrrelser + vedlagte foto viser underutviklet maxille med sannsynlig behov for ortognatisk kirurgi på sikt. Når pas blir voksen vil hun ha rett på stønad fra Helfo i forbindelse med tannbehandling. Spørsmålet er om det vil være mest riktig å føre alt på punkt 3 i og med at dette er kjente seneffekter av kreftbehandlingen?
Svar fra Helsedirektoratet:
Henvendelsen gjelder ett generelt spørsmål om hvilket stønadspunkt som kan være aktuelt der det oppstår skader av tenner/kjeve som følge av sykdom og/eller behandling av denne , illustrert med ett eksempel.
Stønadspunkt 3:
Gjeldende rett:
‒ Stønadspunkt 3; Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig.
- Det gis stønad til tannbehandling som har sammenheng med svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen
- Dette gjelder krefttilstander og lokalt aggressive tilstander som direkte påvirker munnhulen/kjevene.
- Som aggressive tilstander regnes for eksempel store kjevecyster over et område som omfatter/tilsvarer mer enn én tann, benigne svulster og osteomyelitt.
Ifølge regelteksten for stønadspunkt 3 gis det stønad til tannbehandling som har “… sammenheng med svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen. Dette gjelder krefttilstander og lokalt aggressive tilstander som direkte påvirker munnhulen/kjevene.”
I tillegg defineres hvilke aggressive tilstander som også gir rett til stønad hvis tilstanden medfører at tannbehandling er nødvendig.
Ved tolkning av regelverkstekst vil en prøve å finne regelens mening slik den fremgår av teksten. Derfor vil vi ved tolkningen ta utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av teksten.
Regelteksten for stønadspunkt 3 er konkret på hvilke typer lidelser som omfattes av ordningene. Regelverksteksten gir ikke rom for annen tolkning enn at stønad gis til tannbehandling som må ha sammenheng enten med svulster i hodet eller lokalt aggressive tilstander.
En utvidende tolkning av regelen, der alle typer kreft innbefattes i stønadspunkt 3 er, slik dagens regelverkstekst er utformet, ikke mulig.
Alternative stønadspunkter til punkt 3:
Når det gjelder spørsmålet om alternative stønadspunkter, er det ikke mulig å gi noe svar på det. Det vil avhenge helt av hvordan situasjonen er for aktuell pasient etter 18 års alder.
I tillegg oppfatter Helsedirektoratet også henvendelsen å være ett innlegg om hvordan en evt. kan ønske seg regelverket.
Vi har stor forståelse for at behandlere har et ønske om at ulike typer lidelser og tilstander og konsekvensene mht. tannhelse bør inkluderes i regelverket.
Imidlertid vil vi understreke at for tannhelseområdet er folketrygdens stønad innrettet målrettet mot bestemte grupper, opplistet nummerert i gjeldende forskrift.*
Forvaltningen er – selvsagt – opptatt av at regelverket i størst mulig grad ivaretar ulike behov. Samtidig må vi og behandlerne – like selvfølgelig – forholde seg til de enhver tid gjeldende regler.
*Forskrift 16. desember 2014 nr. 1702 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom
