Stortinget tar grep om tannhelse – unge voksne får rettigheter og flere reformer på vei
Stortinget har vedtatt en historisk utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. Fra og med 1. juli 2025 får unge voksne mellom 25 og 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp med 25 prosent egenbetaling. Dette er en del av regjeringens tannhelsereform, som har som mål å likestille tannhelse med øvrige helsetjenester innen 2030.
Samtidig behandlet Stortinget en rekke forslag fra opposisjonen og regjeringspartiene som peker mot en mer universell tannhelseordning. Blant forslagene er gratis tannregulering for barn og unge, frikort for tannhelsetjenester, og styrking av tilbudet til eldre og sårbare grupper.
– Dette er et viktig skritt mot en mer rettferdig helsetjeneste, sier Marian Hussein (SV), som har vært en av pådriverne for reformen.
Høyre og Fremskrittspartiet har uttrykt skepsis til utvidelsen, og mener ressursene heller burde gått til eldre og personer med størst behov. De advarer også mot økt byråkrati og svekket samarbeid med private aktører.
Stortinget ber nå regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan anbefalingene fra NOU 2024:18 skal følges opp. Det legges også opp til økt digitalisering og bedre datagrunnlag for å sikre kvalitet og rettferdighet i tannhelsetjenesten.
Stortinget har behandlet flere forslag og en lovproposisjon (Prop. 124 L (2024–2025)) som markerer et viktig skritt i retning av en mer universell tannhelsetjeneste i Norge. Hovedpunktene inkluderer:
- Lovfesting av rett til tannhelsehjelp for unge voksne (25–28 år) med 25 % egenbetaling.
- Stortingsforslag om å utvide tannhelserettigheter til hele befolkningen innen 2030.
- Gratis tannregulering for barn og unge opp til 18 år foreslås.
- Frikortordning for tannhelse som en overgangsordning.
- Styrking av tilbudet til eldre, personer med psykisk uhelse, rusproblemer og torturofre.
- Digitalisering og datainnsamling fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste.
- Regulering av private aktører, inkludert etableringskontroll og prisregulering.
- Tverrpolitisk uenighet: Høyre og FrP er kritiske til prioriteringene, mens Ap, Sp, SV og Rødt ønsker en gradvis utvidelse av det offentlige tilbudet.
