Gjør kloke valg

NTpF på vegne av tannpleierne ble en del av kampanjen desember 2025/januar 2026.

Tannpleierne er med i "Gjør kloke valg"

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en del av den nasjonale kampanjen Gjør kloke valg, som har som mål å bidra til mer kunnskapsbasert praksis, redusere overbehandling og fremme god ressursbruk i helsetjenesten.

Som del av dette arbeidet har NTpF utarbeidet egne faglige råd rettet mot tannpleieres kliniske praksis. Rådene bygger på oppdatert forskning, gjeldende retningslinjer og yrkesetiske vurderinger, og har som mål å støtte tannpleiere i å gjøre faglig begrunnede og bærekraftige valg i møte med pasienter.

Arbeidet med rådene har vært en grundig og åpen prosess. Forslagene ble jobbet frem med lokallagslederene som fikk innspill lokalt fra tannpleierne og gjennomgått i organisasjonen før de ble sendt på høring. Innspillene fra høringsrunden har vært viktige i den videre bearbeidingen, og rådene er revidert på bakgrunn av disse før de ble endelig landet.

De vedtatte rådene er publisert på nettsiden til Gjør kloke valg, og inngår nå som en del av det samlede kunnskapsgrunnlaget kampanjen formidler.

Gjennom dette arbeidet ønsker NTpF å bidra til økt bevissthet om prioritering, etisk refleksjon og faglig kvalitet i tannhelsetjenesten. 

Begrunnelse:

Henvisning til kjeveortoped bør baseres på en tydelig faglig indikasjon. Tilstander som kan observeres over tid, eller der pasienten ikke er motivert for behandling, bør som hovedregel følges konservativt. God klinisk vurdering og dialog med pasient og evt. foresatte er avgjørende for riktig bruk av spesialisthelsetjenester.

Referanser:

  • Conboy, F., & O’Brien, K. (2000). The effect of orthodontic referral guidelines: A randomised controlled trial. British Dental Journal, 188(7), 392–397.
  • O’Brien, K., McComb, J. L., Fox, N., Bearn, D., & Wright, J. (1996). Do dentists refer orthodontic patients inappropriately? British Dental Journal, 181(4), 132–136.
  • Valen, A. N., Birkeland, K., & Wang, N. J. (2010). Henvisning av voksne pasienter til kjeveortoped. Den norske tannlegeforenings Tidende, 120, 670–675.
  • Orthodontic triage as a means of reducing inappropriate referrals. (n.d.). MBMJ.
  • Referral patterns of pediatric dentists and general practitioners to orthodontics: Case complexity and perception. (n.d.). American Journal of Orthodontics & Dentofacial Orthopedics.
  • (2020). Pasientens behandlingsbehov og henvisning til spesialist. Hentet fra Helsedirektoratet.no
  • (2025). Henvisning til kjeve-ortopedisk vurdering: regler og støtte. Hentet fra helfo.no

Begrunnelse:

All røntgen skal være faglig begrunnet og berettiget i henhold til lovverket. Nytten av røntgenbildet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Panoramarøntgen bør ikke tas rutinemessig, men bør forbeholdes klare indikasjoner og er ikke egnet til alle kliniske problemstillinger

Referanser:

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. (2017). Veileder 14: Veileder om strålebruk innen odontologi. Statens strålevern. https://www.dsa.no/publikasjoner/veileder-14-veileder-om-stralebruk-innen-odontologi
  • European Commission. (2004). European guidelines on radiation protection in dental radiology: The safe use of radiographs in dental practice (Radiation Protection No. 136). Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities. https://health.ec.europa.eu/publications/european-guidelines-radiation-protection-dental-radiology-safe-use-radiographs-dental-practice_en
  • Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), FOR-2016-12-16-1659. (2016). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1659
  • Alashban, Y., Alohaly, A., Shubayr, N., & Albeshan, S. (2023). Justification of imaging in dental clinics: Does radiation knowledge play a role? Radiation Protection Dosimetry, 199(5), 453–461. https://doi.org/10.1093/rpd/ncad026
  • Horner, K., & Eaton, K. (Red.). (2018). Selection Criteria for Dental Radiography (3. utg.). Faculty of General Dental Practice (UK).
  • Kühnisch, J., Anttonen, V., Duggal, M. S., Loizides Spyridonos, M., Rajasekharan, S., Sobczak, M., Stratigaki, E., Van Acker, J. W. G., Aps, J. K. M., Horner, K., & Tsiklakis, K. (2019). Best clinical practice guidance for prescribing dental radiographs in children and adolescents. European Archives of Paediatric Dentistry, 20(5), 411–423. https://doi.org/10.1007/s40368-019-00431-1
  • Martínez-Beneyto, Y., Alcaráz-Baños, M., Pérez-Lajarin, L., & Rushton, V. E. (2007). Clinical justification of dental radiology in adult patients: A review of the literature. Medicina Oral, Patología Oral y Cirugía Bucal, 12(3), e244–e251.
  • Optimizing radiation safety in dentistry: An expert perspective. (2023). Journal of the American Dental Association, 154(10), 873–879. https://doi.org/10.1016/j.adaj.2023.07.002
  • The use of dental radiographs. (2014). Journal of the American Dental Association, 145(6), 563–565. https://doi.org/10.14219/jada.2014.19

Begrunnelse:

Innkallingsintervaller bør baseres på individuell risikovurdering og pasientens behov. Standardiserte recall-rutiner uten klinisk begrunnelse kan føre til overbehandling og unødvendig ressursbruk. Pasienter bør involveres i beslutningen og informeres om begrunnelsen for anbefalt intervall. Ikke bygg under pasienters frykt for problemer som kan oppstå.

Referanser:

  • Beirne, P. V., Clarkson, J. E., & Riley, P. (2020). Recall intervals for oral health in primary care patients. Cochrane Database of Systematic Reviews, (10), CD004346. https://doi.org/10.1002/14651858.CD004346.pub5 org.uk+3Cochrane Library+3Europe PMC+3
  • National Institute for Health and Care Excellence. (2004). Dental checks: intervals between oral health reviews (Clinical Guideline CG19). NICE. https://www.nice.org.uk/guidance/CG19 org.uk+3nice.org.uk+3nice.org.uk+3
  • Fee, P. L., Riley, P., Worthington, H. V., Clarkson, J. E., & Beirne, P. V. (2020). Recall intervals for oral health in primary care patients: A Cochrane review update. Cochrane Database of Systematic Reviews. https://discovery.dundee.ac.uk/ws/files/52642108/Fee_et_al_2020_Cochrane_Database_of_Systematic_Reviews.pdf Discovery
  • Guan, Q., Reich, B. J., Laber, E. B., & Bandyopadhyay, D. (2018). Bayesian nonparametric policy search with application to periodontal recall intervals. arXiv. https://arxiv.org/abs/1810.04338 arXiv
  • Sanz, M., Herrera, D., Kebschull, M., Chapple, I., Jepsen, S., Berglundh, T., Sculean, A., Tonetti, M. S., & Perio Workshop Participants and Methodological Consultants. (2020). Treatment of stage I–III periodontitis: The EFP S3 level clinical practice guideline. Journal of Clinical Periodontology, 47 (Suppl. 22), 4–60. https://doi.org/10.1111/jcpe.13290

Begrunnelse:

Tannpleiere bør unngå å anbefale estetiske behandlinger som ikke har en klar helsefaglig begrunnelse. Behandlingen bør bidra til bedret funksjon eller pasientens samlede helse og livskvalitet. Fokus bør være på forebygging og behandling av sykdom. Estetiske behandlinger uten medisinsk indikasjon kan bidra til å forventningspress og overbehandling.

Referanser:

  • Jenson, L. (2005). Restoration and Enhancement: Is Cosmetic Dentistry Ethical? I Issues in Dental Ethics (Vol. 72, nr. 4). American Society for Dental Ethics. org
  • Rostamzadeh, M., & Rahimi, F. (2025). Aesthetic dentistry and ethics: A systematic review of marketing practices and overtreatment in cosmetic dental procedures. BMC Medical Ethics, 26, 12. https://doi.org/10.1186/s12910-025-01169-6 BioMed Central
  • “Ethical issues, dilemmas and controversies in ‘cosmetic’ or aesthetic dentistry.” (2012). British Dental Journal, 213, 517–519. https://doi.org/10.1038/sj.bdj.2012.317 Nature
  • Nuffield Council on Bioethics. (2017). Cosmetic procedures: ethical issues. Nuffield Council on Bioethics. Nuffield Council on Bioethics
  • “Perspectives on Ethics Related to Aesthetic Dental Practices.” (2025). Prosthesis, 7(4), 98. https://doi.org/10.3390/prosthesis7040098 MDPI
  • Tvedt, S. (2011). Etikk, estetikk og kosmetikk. Den norske tannlegeforenings Tidende, 121.
  • Kosmetisk, etisk estetisk – hold tunga rett i munnen. (2021). Den norske tannlegeforenings Tidende.
  • Odontologisk æstetik og etik. (2013). Den norske tannlegeforenings Tidende.
  • Torbjørnsen, T. (2019). Estetiske normer og etikk. Den norske tannlegeforenings Tidende.
  • Etikk i den kliniske hverdagen – refleksjon og praktisk problemløsning. (2021). Den norske tannlegeforenings Tidende.
  • Grenselandet mellom yrkesetikk og god klinisk praksis – en kasuistikk. (2025). Den norske tannlegeforenings Tidende.
  • Nye etiske regler skal bidra til mer og bedre etisk refleksjon. (2024). Den norske tannlegeforenings Tidende.

Begrunnelse:

Bruka av klorheksidin bør begrenses til klart indiserte situasjoner og kortvarig behandling. Overforbruk kan bidra til resistensutvikling, påvirke det orale mikrobiomet negativt og medføre unødvendig miljøbelastning.

Referanser:

  • Bescós, R., Bhuminathan, S., Casabene, A., Stanton, M., & Hall, C. (2020). Effects of chlorhexidine mouthwash on the oral microbiome. Scientific Reports. https://doi.org/10.1038/s41598-020-61912-4
  • Cieplik, F., Rund, K., Le Cao, K. A., Bewley, K., & He, X. (2023). Chlorhexidine resistance or cross-resistance, that is the question: A mini review. Antibiotics, 12(5), 798. https://doi.org/10.3390/antibiotics12050798
  • Kara, G., Blenner, T., & Pan, Y. (2020). Oral biofilms exposure to chlorhexidine results in altered microbial community composition and metabolic function. npj Biofilms and Microbiomes. https://doi.org/10.1038/s41522-020-0124-3
  • Saleem, H. G. M., Seers, C. A., Sabri, A. N., Reynolds, E. C., mfl. (2016). Dental plaque bacteria with reduced susceptibility to chlorhexidine are multidrug resistant. BMC Microbiology, 16, 214. https://doi.org/10.1186/s12866-016-0833-1
  • Stein, K. W., & Marsh, P. D. (2023). Short-term effects of chlorhexidine mouthwash and essential-oil mouthwash on hospitalized patients’ oral microbiota using 16S rDNA sequencing. Frontiers in Cellular and Infection Microbiology. https://doi.org/10.3389/fcimb.2023.1056534
  • Van der Weijden, G. A., Slot, D. E., & Timmerman, M. F. (2020). Current uses of chlorhexidine for management of oral disease: A narrative review. Journal of Dentistry. https://doi.org/10.1016/j.jdent.2020.103456
  • Woelber, J. P., Anderson, A., Burkhardt, A.-S., Hellwig, E., Buchalla, W., Hiller, K.-A., Ratka-Krüger, P., Cieplik, F., & Al-Ahmad, A. (2024). Chlorhexidine digluconate mouthwash alters the oral microbial community and increases prevalence of antibiotic resistance genes: A metagenomic analysis. Frontiers in Microbiology.
  • Steinberg, D., et al. (2019). Resistance Toward Chlorhexidine in Oral Bacteria — Is There Cause for Concern? Frontiers in Microbiology.