Partssamarbeid og medbestemmelse

Lisbeth Øyum og Johan Ravn fra SINTEF la fram rapporten på Unio-konferansen tidligere denne uken.

Målet er å få mer kunnskap om hva som er status og utfordringer for partssamarbeid og medbestemmelse på tvers av forbundene. SINTEF-forskere har intervjuet tillitsvalgte på flere nivåer i fem av Unios medlemsforbund.

Hensikten med rapporten er også å gi et teoretisk rammeverk og drøfting av funn som kan bidra til bedre diskusjonsgrunnlag for å drøfte medbestemmelse.

Hvordan står det egentlig til?

Et av grunnlagene for rapporten er intervjuer blant tillitsvalgte i Unios medlemsforbund. Den gir innsikt i hvordan de ansatte opplever sin medbestemmelse i norsk arbeidsliv.

Rapporten fremhever at det er betydelige variasjoner i medbestemmelsen mellom ulike sektorer og tariffområder.

Noen av de viktigste utfordringene inkluderer manglende ressurser og tid til å delta i medbestemmelses-prosesser, samt behovet for bedre opplæring og støtte til tillitsvalgte.

Ledernes kompetanse på lov- og avtaleverket for medbestemmelse trenger også å styrkes.

Unios profesjonsfaglige forbund er opptatt av å legge sin faglighet til grunn i partssamarbeidet. Dette stiller høye krav til ledelsens faglige kompetanse med relevans for virksomheten.

Rom for forbedringer

Videre peker rapporten på at selv om det er en generell positiv holdning til medbestemmelse blant de ansatte, er det fortsatt rom for forbedringer. Det gjelder særlig når det gjelder å sikre at alle ansatte føler seg hørt og reelt involvert i beslutningsprosesser.

Nye organisasjonsformer, på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser, eller gjennom outsourcing av viktige tjenester, stiller nye krav til reguleringen av medbestemmelsen for å sikre reell medvirkning.

Konkrete anbefalinger

Rapporten gir konkrete anbefalinger for å styrke medbestemmelsen.

Blant annet foreslås det å øke ressursene til tillitsvalgte, forbedre opplæringen og sikre at medbestemmelsesprosesser er godt integrert i virksomhetenes daglige drift.

Det legges vekt på viktigheten av å bygge partsrelasjoner gjennom uformelt samarbeid. Det må komme i tillegg til, ikke i stedet for, den formelt regulerte medbestemmelsen.

Ulike behov i ulike sektorer

Rapporten understreker også betydningen av å tilpasse medbestemmelsesordningene til de spesifikke behovene og utfordringene i de ulike sektorene. Dette innebærer blant annet å utvikle skreddersydde løsninger som tar hensyn til de unike forholdene i hver sektor.

Til slutt konkluderer rapporten med at partssamarbeid og medbestemmelse ikke bare er en viktig faktor for et godt arbeidsmiljø og høy trivsel blant de ansatte – det er også sentralt for å sikre kvalitet og effektivitet i tjenestene. For mange av Unios grupper handler dette dypest sett om å utvikle velferdsstaten og trygge samfunnets fellesverdier

Rapporten diskuterer følgende:

• Hvilke tematikker og oppgaver gjøres til gjenstand for medbestemmelse og partssamarbeid?
• Oppleves «mål-området» for medbestemmelse og partssamarbeid som viktig, relevant, og riktig? Inkludert om innholdet i partsdialogen tar opp i seg nye utfordringer i arbeidslivet som partene må adressere.
• Hvordan oppleves praktiseringen av medbestemmelse og partssamarbeid ?
• Hva kan oppnås, og hva kan ikke oppnås, ved hjelp av medbestemmelse og partssamarbeid?
• Er det behov for større endringer i organiseringen av medbestemmelse og partssamarbeid?

SINTEF foreslår også forslag til et felles begrepsapparat på tvers av forbundene i UNIO, om dialogen om temaene medbestemmelse og partssamarbeid.

Profesjonsfaglige hensyn

Det norske medvirknings- og medbestemmelsesinstituttet om samarbeid i utviklings- og omstillingsprosesser på arbeidsplassnivået er i liten grad spesifisert ut fra profesjonsfaglige hensyn.

SINTEF skriver at å benytte faglige argumenter i medbestemmelsesdialogen er viktig uavhengig av forbund.

De profesjonsfaglige forbundene er særlig opptatte av å forsterke fagets utvikling som tema i partssamarbeidet.

Her kan du lese hele rapporten